Da Arild Sundgot handset for så å score det avgjørende målet i NM-semifinalen mot Stabæk, hadde han en mulighet til å bli husket som en stor fotballspiller. I stedset vil jeg alltid forbinde ham med juks.

Sundgot dro med seg ballen med hånden. Ikke bare touchet han ballen tilfeldig, men han dro den bevisst med seg forbi Stabæk-forsvaret før han enkelt kunne dytte inn 2-0 i cupsemifinalen onsdag.

I ettertid forsøkte Lillestrøm-trener Tom Nordlie å si at scoringen "heldigvis ikke ble avgjørende", men det kan han umulig mene. For 1-0 ved pause betyr en helt annen andreomgang enn 2-0 ved pause. Og jukset fikk utvilsomt avgjørende konsekvenser for kampforløpet.

Etter kampen innrømmet Sundgot det dommeren ikke så, men tv-bildene hadde vist utallige ganger allerede.

- Det var hands, det er bare å beklage det, sa han foran tv-mikrofonen.

Men da var det for sent. Det bare beviste at Sundgot er en juksemaker og at Lillestrøm er et jukselag. Et kynisk møkkalag som ikke er opptatt av fair play, rettferdighet eller sitt eget omdømme.

- Hvis vi skal stoppe opp hver gang vi ser en hands eller det skjer ett eller annet, så blir det altfor mye stopp, sa Sundgot til den samme tv-mikrofonen.

For noe tull.

Spillet var jo stoppet allerede (ballen lå jo i mål). Og da hadde Sundgot to valg.

1) Å juble for en juksescoring og dermed sikre at han for all fremtid vil bli husket for det - ikke for alle de gode prestasjoner han har levert i sin karriere.

2) Å si til dommeren at det var hands og at scoringen må anulleres, og for all fremtid bli husket som en fotballspiller som er større enn de andre.

Arne Larsen Økland gjorde det da han som en av Norges første Tysklands-proffer (spiss for Bayer Leverkusen) hadde sin aller største fotballdag. Økland er mannen som headet Norge til OL i Moskva i 1980 (som Norge senere boikottet), men han huskes i mine øyne mye mer for kampen mot selveste Bayern Munchen. Økland scoret utrolige tre mål i den kampen. Dommeren trodde han scoret fire, men det fjerde skuddet som gikk i nettet forsvant inn "kjøkkenveien" via et nett som var ødelagt.

Økland kunne tatt en Sundgot og jublet som firemålsscorer - en unik prestasjon mot selveste Bayern Munchen. Økland hadde ikke engang gjort noe galt (som eksempelvis å handse), men han valgte å løpe bort til dommeren: - Nein, nein, sa Økland. - Det var ikke mål, ballen gikk på utsiden av stolpen.

Det er slike ting som skaper storhet.

Og det er slike ting som Sundgot gjorde i denne cupsemifinalen, som skaper juksemakere.

Så når Lillestrøm løper ut på Ullevaal i cupfinalen, håper jeg Sundgot gjør det med en vond smak i munnen. Kanskje hadde Lillestrøm slått Stabæk uansett, men det får vi aldri vite.

Som vi aldri får vite om Argentina hadde slått England uansett - i kampen da Maradona tok frem "Guds hånd".

Selvfølgelig husker jeg Maradona som en stor fotballspiller, men jeg er overbevist om at den episoden hefter ved Maradonas karriere på en negativ måte. Og for alltid kommer til å stemple ham som en juksemaker.

Antagelig ville det aldri vært tvil om hvem som er tidenes beste fotballspiller uten den episoden. Nå kan Pele, Cruyff, Ronaldinho og andre storheter vurderes på linje med Maradona.

Men hadde Maradona tatt en Arne Larsen Økland, og sagt fra, så hadde han for alltid blitt sett på som den aller største.

Sundgot vil selvfølgelig ikke komme i den ligaen, men han er tidenes målscorer i Lillestrøm, og har scoret mange fine mål. Synd da at han nå vil huskes som en juksemaker - og i tillegg har skitnet til Lillestrøms navn.

Det et LSK som var litt frynsete fra før, blant annet på grunn av seks røde kort i årets serie. Så mer enn en cupfinale trengte Kanarifuglene en Arne Larsen Økland. De hadde i stedet en Arild Sundgot. La oss derfor håpe Haugesund klarer et under i cupfinalen...