Den harde virkelighet.

Da var ferien over og hverdagen kom med et smell! For å ta konklusjonen først blir hjemmeleksen fremover styrketrening og bakrom.

Skal man vinne kamper må man vinne duellene. Vi ble litt for forsiktige mot et lag som brukte muskler slik vi også bør gjøre det. Mange av oss må bli tøffere og tørre mer i nærkamp med motstanderen. Vi taper for lett ballen i duellspill og vegrer oss litt for å være først inn i situasjoner hvor det blir kamp om kula. Da vinner som regel motstanderen kampen til slutt.

Hjemmelekse nummer to blir å beskytte sitt eget bakrom samt angripe motstanderen sitt i langt større grad enn vi gjorde i denne kampen. Lyn ble gang på gang farlige da de spilte lange baller over og gjennom vårt forsvar. Vi faller ikke tidsnok av og blir av den grunn fraløpt. I tillegg er vi litt statiske rundt motstanderens sekstenmeter og truer deres bakrom i meget liten grad. Vi slutter også å fungere som lag i avslutningsfasen og ved de fleste tilfellene forsøker vi helt på egenhånd å ekspedere ballen i mål. Det nytter sjelden. Dette skyldes at vi ikke er flinke nok til å se lagkameratene samtidig som de i stor grad opptrer som tilskuere til ballfører. Da har vi med andre ord litt å trene på og det er både gøy og utfordrene.

Kampen under ett kan oppsummeres med en litt svak 1. omgang av oss hvor vi ikke kom inn i kampen i ønsket grad. 2. omgang derimot, i en 4-2-3-1 formasjon, viste i langt større grad hva vi kan utrette, dog uten at vi skapte de store sjansene. Men, vi tok over banespillet og Lyn var kun farlige på kontringer. En godkjent omgang vi bygger videre på!

Vi er i gang med høstsesongen og ser frem til mange spennende kamper!

Harald Chr.